|
| |
Her starter historien
om dagens samojeder:
Samojedhunden ble brukt på
en rekke polarekspedisjoner. Og det var polfarere som gjorde samojedhunden kjent i Verden.
Fridtjof Nansen;
- Fridtjof Nansen (norsk polfarer) var en av
dem som brukte samojedhunder.
- Fridtjof Nansens hunder drog dag etter
dag en og en halv gang sin egen vekt under hans polarekspedisjon fra 24 juni 1893 til 13 august 1896,
- under de mest ekstreme værforhold.
Fridtjof Nansen hadde med seg tispa Kvik om bord på skuta Fram når de seilte fra
Kristiania i 1893 mot Nordpolen. Resten av hundene
plukket de opp i Khabarova ved Jugorstredet, hvor en latvier av norske aner med navnet
Alexander Trontheim
- ventet med hundene til Nansens
polarekspedisjon. Hundene ble kjøp inn fra vest-Sibir. Av ostjaker og samojeder på
markedet i Beresov
- kjøpte Trontheim de beste trekkhundene han
fant. Og førte de ca. 650 km over tundraen og Ural-fjellene til Khabarova .
- Senere på ferden mot nord ved munningen til
Olonek ventet Torgersen med flere samojeder, i tilfelle Trontheim skulle bli forsinket,
- disse hundene var fra Øst-Sibir. (Disse
hundene ble ikke plukket opp) Hundene fra Øst-Sibir og Kamtsjakta var kjent for å være
større,
- sterkere og flinkere til å trekke.
- Bilder fra Nansens ekspedisjoner viser at det
fantes både helt hvite og flekkete eksemplarer blant hans hunder. Nansen og
Johansen kjørte mot Nordpolen med 3 9-spann, i alt 27 hunder. Ingen av hundene overlevde
turen. De ble brukt som for til hundene under den strabasiøse ferden mot nord. For hver
hund som ble utslitt, ble drept, partert og gitt som mat til sine frender. Det er en myte
att hundene ble brukt også som menneskemat på denne ferden. Ingen nedtegnelser om dette
er å finne i norske eller utenlandske bøker. Kun at døde hunder foret de gjenlevende.
- Når Nansen og Johansen forlot
"Fram" og reiste med sledene satte de igjen 7 hunder. Tispene Sussi og Bella og
hannene Kobben, Snadden,
- Skvint, Axel og Boris.
- 25 april Sussi fødte 11 valper. (de fleste
var hvite) på nytt i oktober 2 hanner 1 tispe.
- 18 hunder var med Fram tilbake fra isødet.
Alle med Kvik som stammor.
-
-
-
Her en liste over hundene som var med på ekspedisjonen:
-
-
Kilde: Fritjof Nansen, mennesket bak
myten, forfattet av Roland Hunterford, utgitt på Aschehoug & Co forlag.
ISBN:82-03-20571-2
Duke of Abruzzi;
- Amedeo, Luigi of Savoy, Duke of Abruzzi
(Italiensk polfarer) brukte samojeder anskaffet av Alexander Trontheim.
- Trontheim skaffet samojeder, ca 120 stykker,
fra vest-Sibir, nedre del av Obi.
-
-
-
   
Kennel i Archangel
|
       - Returning from a hunt
-
|
  - Siberian dog
-
|
Han seilte "Stella Polare" mot
nordpolen i 1899.
- Hadde også med to hunder født om bord på
"Fram" som gave fra Nansen.
- The Polestar (Stella Polare" sailed from
Christiana (today Oslo) in june 12th 1899.
Kilde: Amedeo, Luigi of Savoy, Duke of Abruzzi, 1902
, vol 1, “On the Polar Star in the Arctic Sea”, Hutchinson and Co., Paternoster
Row London
Carsten Borchgrevink;
- Carsten Borchgrevink (norsk polfarer) seilte
"Souther Cross" i 1898-1900, fra Christiania med nordpolen som mål.
- Han hadde med seg nesten 100 samojeder ombord
som ble brukt som sledehunder. De fleste hundene var fra Petchora
- Valley og Kenin Peninsula i Sibir. Dette var
de første sledehundene i historien som kom til England.
- Antarctic Buch født ca. 1899 ble gitt til
Zidney Zoo. Senere kom Farningham Kennel og tok han med til England.
- Buch er "the moust famouse dog in the
world" og ligger som en av stamfedrene til den stammen vi har i dag.
- For ett norskt kull født i 2002 er han bare
15 generasjoner bak.
- Flere hunder ble satt igjen på Stewart
Island i 1900 av Borchgrevink.
-
-
-
 - Antarctic Buch
|
    
- ”It was a cold job”
|
-
     - “The dogs were great companions”
|
Kilde: First on the Antarctic
Continent: Being an Account of the British Antarctic Expedition, 1898-1900 Av C.E.
Borchgrevink Utgitt av C. Hurst & Co. Publishers, 1980 ISBN 0905838416, 9780905838410
Ernest Shacleton;
- Ernest Schacleton (engelsk polfarer) reiste
til sydpolen i 1901 med samojedhunder, (noen navn på hundene) Bob, Jerry, Mack, Martin,
Noel, Paddy, Roy, Rufus, Soldier, Sooty, Steamer, Sue, Surly, Wolf, Samson, Sally, (Valper
Roger, Toby, Nell, Nelson) Scamp, Queenie, Tripp og Cis.
- 9 hunder var avkom av Borchgrevink sine
hunder som ble satt igjen på Stewart Island I 1900
-
- Kilde: Schacleton- The Boss: The
Remarkable Adventures of a Heroic Antarctic Explorer ISBN-10: 1-905172-27-3
- ISBN-13: 978-1905172-27-6
Frederick George Jackson;
Jackson-Harmsworth Arctic expediton
(engelsk) ( 1894—1897),
Jackson skaffet 30 samojeder i
Habarova. Hundene var fra vest-Sibir, fra Samojedfolket ved elven Ob og fra Ostiakfolket.
Tispa Kvik, født på Franz Josefs land, er
stammor til mange av dagens samojeder.
Noen navn på hundene: Hanner, Nimrod,
Jacko, Charles, Hyena, Rags, Smike, Mick, Räwing, Pongo, Bardock, Jack, Lurcher, Snark,
Joey, Pincher, Bismarck og Misere. Tisper, Kvik, Judy, Miss Räwing, Daisy, Gladys, Jenny
og Sally.
Dagens samojeder i Norge kan spores
tilbake til Kvik, Gladys, Jacko, Bardock, Jenny og Nimrod.
-
Kilde: A
Thousand Days in the Arctic by Frederick G. Jackson
Walter Wellman;
- Walter Wellman (amerikansk polafarer),
opprinnelig journalist fra Washington, brukte samojeder på sine ekspedisjoner.
- 1) Ferden startet ut fra Ålesund den 24
april 1894. Planen var å komme så langt mot nord som mulig på vestsiden av Spitsbergen.
Noen hunder etter denne
ekspedisjonen i Norge:
- 425 Giant Hanne født i 1898. Ukjente
foreldre. Oppd: Wellmanns polareskspesjon. Eier: Oberstinde Sibbern, Moss.
- 427 Per Hanne 1 premie på
utstilling. Født 1898. Med svarte flekker. Ukjente foreldre. Oppdr: Wellmanns
polareskspesjon. Eier : Fru Alison Matheson, Trondhjem
-
- Kilde: Om Spitsbergen og den
Wellmanske polarekspedisjon, av Helge H. Alme, Svalbardminner nr. 10, Vågemot miniforlag
1998.
-
Evelyn B Baldwin
-
- 1) Ferden startet ut fra Franz Josef Land i
1898. Tre amerikanske ekspedisjonsmedlemmer og fem nordmenn ble satt i land på Cape
Tegetthoff på Frans Josef land 3. august 1898. Allerede dagen etter dro
nest-kommanderende Evelyn B. Baldwin og tre nordmenn nordover på isen med sleder og
hunder. Telt hadde de ikke med - slikt var unødvendig, mente ekspedisjonslederen. De to
siste medlemmene sluttet seg til noe senere, og i begynnelsen av oktober bygde de et
foreløpig skjul på Cape Heller. Dette var fem meter langt, og bestod av én meter høye
steinvegger på en snøfonn. Hvalrosshuder var strukket som tak, og til pipe hadde de satt
opp en blikkboks. Her skulle de to tromsømennene gå vinteren i møte.
Baldwin hadde bestemt at to mann skulle overvintre på Cape Heller for å passe på de 35
hundene og noe proviant. De andre skulle reise sørover til hovedkvarteret på Cape
Tegelhoff hvor også Walter Wellmann oppholdt seg. Alle de fem nordmennene meldte seg
frivillig til vintringen selv om Bjørvig anså det som umulig å komme levende gjennom en
vinter under slike forhold. Baldwin pekte ut Bjørvig og Bentsen til å bli igjen.
- Den lille ekspedisjonen forlot Cape Heller i
begynnelsen av mars med kurs nordover. De kom helt til 82º 5’ N hvor de måtte snu
etter å ha mistet store deler av proviant, utstyr og 14 av hundene i en skruis som nær
hadde kostet dem livet. 4. april 1899 var de tilbake på Cape Tegetthoff hvor Bjørvig
fikk sin første varme natt på 9 måneder. Bentsen døde under overvintringen.
-
- 2) Baldwin-Ziegler polarekspedisjon seilte
båten "Frithjof" fra Tromsø 1 juli 1901 til Franz Josef land.
- Skipet " America" skulle hente
hundene på nordkysten av Russland, og møte Baldwin på Franz Josef land. De hadde med
mere enn 150 hunder ombord i båten.
-
- Kilde: Norsk Polarinstitutts arkiver (http://www.polarhistorie.no)
- Kilde: http://pubs.aina.ucalgary.ca/arctic/Arctic33-4-671.pdf
The Ziegler polar expedition
of 1903–1905 was a failed attempt to
reach the North Pole.
The party remained stranded north of the Arctic Circle for two years before being rescued,
yet all but one of its members survived.[1][2]
The expedition, funded by Anthony
Ziegler and led by Anthony Fiala, departed from Tromsø, Norway, on June 14, 1903, aboard America,
who attempted to reach the North Pole. Spending their first winter in Teplitz Bay,
Rudolf Island, Franz Josef Land, they deposited
provisions and coal. A rescue party, lead by William S. Champ aboard the Terra Nova,
sailed a course direct to the ice fields, and proceeded when the ice condition was
favorable. However, on July 24, they encountered thick ice, causing the crew to doubt
whether they would reach their destination, or if they would return. However, this wasn't
the case, and the ship reached Palmi
Island on July 28 and Cape Dillion on July 29, where 6 expedition members were found.
More members were found at Cape Flora, and the Terra Nova returned to Cape Dillion, where
a sled party was organized, which brought back the crew.[2]
Kilde: Wikipedia
(http://en.wikipedia.org/wiki/Ziegler_Polar_Expedition#cite_note-NTYimes-1)
All tekst: Kristin Nørve.
|
Nimrod
“Nimrod
on Bear guard”
“ Five survivors of the spring sledging (1897)”
